- Lær av brukernes metaforer ved overdoser

– Å lytte etter metaforisk språk hos personer som har tatt overdose er et verktøy!Helse- og sosialpersonell har tilgang til og kan bruke dette verktøyet hele tiden, sier Stian Biong.

Biong er førsteamanuensis ved Institutt for forskning innen psykisk helse og rus ved Høgskolen i Buskerud.

I tidligere forskning har Biong funnet at det er vanskelig for menn å si fra om sine behov. Mennene i undersøkelsen hadde lite trening i å fortelle om sine livserfaringer, og et begrenset hverdagsspråk. I stedet overtok symbolspråk og doble meninger formidlet gjennom metaforer.

– Det var særlig opplevelsen av seg selv deltakerne kommuniserte ved hjelp av metaforer. Å få tak i dette innholdet krever spesiell sensitivitet hos helse- og sosialpersonell, mener Biong.

”Se i avisa i morgen”

Du kan spørre ”Hvordan går det?”. Svaret kan bli ”Det kan du lese om i avisa i morgen.” Betyr det dødsannonsen eller at vedkommende har vært med på noe annet som gir omtale?

Biong mener helsepersonell alltid bør reagere på metaforisk språk, og undersøke språkets innhold. Oppmerksomhet på språket gir tilgang til ”innside-perspektivet” og personens erfaringskunnskap.

Følg endringer

Hvis helsepersonell skriver ned og dokumenterer språkbruken, så blir det mulig å observere endringer i vedkommendes bruk av språk over tid.

Biong deltok i 2010 og 2011 i en undersøkelse av alle som døde av overdoser i løpet av tre år i Oslo. Han intervjuet mer enn 60 personer med alvorlige narkotikaproblemer, familiemedlemmer og venner, og fagfolk. Målet var å belyse omstendighetene og livssituasjonen hos de avdøde det siste året før dødsfallet. Forskerne så også på rollen som hjelpeapparatet spilte.

”Jeg kokte innvendig”

Metaforene Biong fant i sitt avhandlingsarbeid handlet om deltakernes opplevelse av seg selv, og kunne deles i flere grupper:
 
Da rusproblemene, overdosene og selvmordsadferden begynte, var dette ofte knyttet til krenkelser og til i økende grad å være sosialt isolert. Brukerne uttrykte dette som”Jeg levde to parallelle liv”, ”Jeg ble solgt første gang jeg brukte heroin” eller ”Jeg ble kastet ut hjemmefra da jeg var 15.”

Etter hvert som problemene tiltok dukket metaforer oppsom beskrev at personen nærmet seg et punkt der det ikke nyttet å snu. Språket bleenda mer uttrykksfullt: ”Jeg gikk rundt og kokte innvendig” og ”Jeg følte meg som en rotte i en krok, som ikke burde ses eller snakkes til.”

Vil hjelpe sine nærmeste

En deltaker sa at ”det hadde vært bedre for familien min om jeg hadde gitt dem en grav å gå til”. Han ville ta ansvar for de pårørende. Samtidig lå det en tvetydighet i utsagnet. Helse- og sosialpersonell kan ta utgangspunkt i og støtte ansvaret, og spørre om det finnes måter for vedkommende å hjelpe pårørende, ved å utsette det å gå til graven, eller legge bort planene.

Biong har flere eksempler på hvordan han mener helsepersonell gjennom oppmerksomhet på språk kan samarbeide bedre med personer som har rusproblemer:

• Få mennesket du har foran deg til å beskrive situasjonen og behovene.
• Fokuser på innsideperspektivet, slik at makt til å forstå situasjonen, og hva som kan hjelpe, kan overføres til personen selv.
• Utvikle nasjonale retningslinjer som inkluderer livskvalitet og subjektive data.
• Se på deg selv som en følgesvenn, og ikke en som eier løsningene alene
• Husk at alle kan ”komme seg”, men noen ganger må du som hjelper være bærer av håp.
• Husk at hvert møte kan redusere følelsen av smerte og sosial isolasjon.

– Be de snakke om far

Biong etterlyser økt kompetanse på kjønn og kulturelle idealer hos helse- og sosialpersonell. Han ønsker seg mer kunnskap om hvordan menn forholder seg til hverandre, og hvordan relasjoner menn i mellom kan legge føringer for hvordan menn lever sine liv. Av og til kan menns rusadferd, overdoser og selvmordsproblematikk være forsøk på å leve opp til maskuline, kulturelle idealer.

– Menn med rusproblemer bør inviteres til å snakke om relasjonen til far, sier Biong.

I avhandlingen hans var alle mennene eneste eller eldste sønn. Biong spekulerer på om de av den grunn var blitt særlig utfordret på kulturelle, maskuline idealer om uavhengighet, rasjonalitet og kontroll. Ble det stilt spesielle krav til dem siden de var eneste eller eldste sønn?

Kontrollerer døden

– Felles for de jeg har intervjuet var at de over et langt tidsrom ikke klarte å leve opp til idealene. Dette så ut til å bli kompensert med risikoatferd for å kunne posisjonere seg i det maskuline hierarkiet. Å kontrollere døden var viktig når de ikke kunne kontrollere noe annet. Noen ruset seg også for å komme seg bort fra selvmordstankene en stund, sier Biong.