Førsteamanuensis Stian Biong ved Institutt for forskning innen psykisk helse og rus ved Høgskolen i Buskerud har intervjuet menn med alvorlige narkotikaproblemer, overdoser og selvmordstanker. (Foto: Bjørn Kvaal)

- Vanskelig forhold til far bak selvmordsforsøk

Hva kan forklare selvmordsproblemer blant menn med narkotikamisbruk? Stian Biongs har i sin forskning funnet at et vanskelig forhold til far er et av mange fellestrekk hos mennene.

 

I Norge er det rundt 300 overdosedødsfall årlig.

– Tallene spriker en del, men en tommelfingerregel tilsier at rundt ti prosent er selvmord, sier førsteamanuensis Stian Biong ved Institutt for forskning innen psykisk helse og rus ved Høgskolen i Buskerud.

Biong har tidligere jobbet i Oslo i 15 år med blant annet personer med rus- og psykiske lidelser.

Biong bidro i 2010-2011 til en undersøkelse av alle som døde av overdoser i en tre-årsperiode i Oslo. Biong intervjuet her til sammen drøyt 60 personer med alvorlige narkotikaproblemer, familiemedlemmer og venner, samt fagfolk. Målet var å belyse omstendighetene og livssituasjonen hos de avdøde siste år før dødsfallet. Forskerne så også på rollen som hjelpeapparatet spilte.

 

Målrettede handlinger

For å undersøke den psykososiale helsen til menn som hadde erfart alvorlige narkotikaproblemer, overdoser og selvmordsproblemer samlet og analyserte han også data fra 12 menn mellom 30 og 40 år. Alle hadde hatt rusproblemer i omlag halve livet, og var eller hadde vært i rusbehandling. De fleste hadde brukt sprøyter i mange år.

Et av hovedfunnene var at rusingen, overdosene og selvmordsatferden hos deltakerne var målrettete, kommunikative og i den forstand meningsfulle handlinger.

 

Vanskelig forhold til far

Handlingene var forankret i levekårene. De vanskelige livserfaringene hadde for flere startet i barndommen og handlet om vanskelige psykososiale forhold i familien. Målet med rusen var å regulere følelsene for å redusere ulike former for smerte. Rus ga ro og velvære når de følte uro og smerte. Overdoser og selvmordsforsøk kunne også handle om omfordelt makt i nære relasjoner. Deltakerne oppnådde altså noe med handlingene.

Biong fant også at mennene gjennom rus, overdoser og selvmordsforsøk forsøkte å kommunisere noe om et vanskelig forhold til sin far. Alle deltakerne fortalte om at håp og bedringsprosesser i stor grad handlet om å forsone seg med far. Men her strevde de med å se seg som offer eller aktør.

 

Kort veg til selvmord

Alvorlige narkotikaproblemer ga etter hvert en opplevelse  av å være sosialt død.  Opplevelsen oppsto etter flere års bruk av heroin.

– De følte seg svært sosialt isolerte. Og jo mer sosialt isolerte, jo større var sjansen for å begå selvmord eller og ha et høyt ønske om å dø. Den fysiske døden var for dem bare en gradsforskjell av den døden de allerede følte, sier Biong.

 

Levde i en labyrint

I hans doktorgradsavhandling fra 2008 inngikk også intervjuer med fire menn som hadde flyktet til Norge, og som siden hadde erfart rusproblemer, overdoser og selvmordsatferd. Mennene beskrev også handlingene som målrettede, kommunikative og meningsfulle. De opplevde livet som å leve i en labyrint der de hadde problemer ned å orientere seg. Alle bar på en sterk usikkerhet i livet som stammet fra tiden før de kom til Norge. Bak seg hadde de mange konflikter med omgivelsene – med far, religiøse systemer, skolen, militæret og andre.

Usikkerheten førte også til mangel på tilhørighet og uklar identitet. Når usikkerheten ble for vanskelig, hadde rusen fungert som en form for mestring. Da rusen tok overhånd ble situasjonen så vanskelig at selvmordsforsøk kunne fremstå som en løsning.

 

Syv risikofaktorer

Ved alkoholavhengighet er det syv forhold som særlig øker faren for selvmord, ifølge Biong:

  • aktiv drikkeperiode
  • alvorlig depressiv lidelse
  • ensomhet
  • arbeidsledighet
  • alvorlig kroppslig sykdom
  • å bo alene
  • å fortelle andre om tanker på selvmord

Kan man krysse av for fire av disse punktene samtidig hos en person med alkoholavhengighet, kan 80 prosent av dem med risiko for selvmord være identifisert.

 

Ville snakke med brukerne

Har man vært fengslet mer enn fem ganger og har håndvåpen i hjemmet viser svensk forskning at risikoen for selvmord øker.

– Teoriene er én ting, det er like viktig å snakke med personene som står i fare for å ta sitt eget liv. Det trengs også forskning og tiltak som kan redusere sosiale forskjeller. I England synes selvmordsøkningen å være størst blant dem med dårligst sosioøkonomiske forhold, sier Stian Biong.

Les mer