Vanskeligere å bosette uten TEDD

- Flere av beboerne vi bosatte i prosjektet ”Min bolig - Mitt hjem”, i samarbeid med TEDD, utfordra både tilbudet vårt og kompetansen vår. Pasientene trengte mye, men vi klarte å stå av utfordrende situasjoner og perioder - og vi lyktes. Mye takket være TEDD, forteller Marit Nybø.

Nybø er leder ved Bybo, Kirkens Bymisjons boligsosiale virksomhet. Hun satt også i styringsgruppa for ”Min bolig - Mitt hjem” som var et samarbeidsprosjekt mellom TEDD (Tverrfaglig enhet for dobbeldiagnose) og Bybo. Målet var å bosette ti pasienter fra TEDD. Bybo har i dag ulike boligtilbud for til sammen 80 personer i Osko, fordelt på sju adresser, samt oppfølging av personer i egen leilighet.

Ubesvart

Det treårige prosjektet ble finansiert av Husbanken og Regionalt kompetansesenter for dobbeltdiagnose rus og psykiatri (RKDD). Avslutningsrapporten kom i desember 2011.

Hovedmålet med prosjektet var å etablere og følge opp personer med dobbeldiagnose i varig bolig. Underveis ønsket prosjektet å identifisere kritiske faktorer ved boligetablering og peke på virksomme arbeidsmetoder for å styrke det boligsosiale samhandlingsarbeidet for pasientgruppa.

- Da delrapport 1 fra prosjektet ble publisert i begynnelsen av 2010 var målsettinga å bosette tolv pasienter. Hva skjedde?

- Det vet jeg ikke. Det burde nesten prosjektlederen svart på, sier Nybø.

Men prosjektleder Eli M. Nielsen Karagøz, som dd.no intervjua i 2010, får ikke snakke med Dobbeltdiagnose.no nå. Regionalt kompetansesenter for dobbeltdiagnose (RKDD) eier nettstedet, og har bevilga 811 000 kroner til prosjektet. Karagøz var ledende klinisk sosionom ved nå nedlagte TEDD. Hun jobber fortsatt ved Diakonhjemmet.

Sengeplasser en forutsetning

Et av de viktigste funna i prosjektet er at de fleste pasientene med dobbeldiagnose ikke vil kunne nyttiggjøre seg bolig og booppfølgingstjenester og andre ambulante og polikliniske tjenester fra bydel og DPS, uten en robust og fleksibel sengepost ”i ryggen”.

Likevel mener både Helse Sør-Øst og ledelsen ved Diakonhjemmet at en overføring av tyngdepunktet til poliklinikk og ambulante tjenester er veien å gå.

- Det er noe absurd i at vi som slåss for bolig skal slåss for sengeplasser. Vi ser at det må være sengeplasser knytta til bosetting av denne gruppa. Antall liggedøgn går betydelig ned på grunn av tryggheten som ligger i at sengeplassene fins.

Nybø forteller at de sykeste som de bosetter har svært mange liggedøgn bak seg, og mener det er "å ta for mye Møllers tran" å tro at bosetting skal endre behova deres radikalt på kort tid.

- Vi ser at å tilby folk en trygg bolig kan ha veldig stor betydning, men det er en grov forenkling å tro at bolig og ambulerende tjenester løser alt.

Hun oppfatter det som en provokasjon at slike momenter ble brukt mot TEDD.

- TEDD ble beskyldt for å bosette folk hos seg. Den avdelinga som jobba så knallhardt med bolig! sier hun opprørt. Se artikkel i Fontene nr 02/12 side 51.

Utfordringene større enn ressursene

Nybø mener at ting nå skjer i gal rekkefølge – det blir bygget ned før det blir bygget opp.

- Det blir lagt planer som om det fantes boliger i den andre enden, noe som ikke er virkeligheten. Å få egnede boliger med tilstrekkelig og tilpasset oppfølging har vært den største utfordringen i prosjektet.

- Det blir fort konflikt med bydelene når ressursene er knappe. Vårt og TEDDs påtrykk ble fort oppfatta som kritikk - utfordringene var langt større enn det ressursene kunne strekke til for.

Hun legger ikke skjul på at pasientgruppa trenger ekstra mye ressurser.

- Vi kan ikke organisere oss bort fra problemene. Det handler om ressurser - en politisk kamp noen må ta, oppfordrer hun.

Fleksibilitet og individuelle overganger

To andre viktige funn som ble gjort under prosjektperioden var at fleksibilitet er et svært viktig suksesskriterium for å få bosette denne gruppa, og at det må jobbes mye og individuelt med overgangen fra institusjon til bolig.

- Vi så at vi måtte bruke lang tid på å følge pasientene ut i boligen. Det å planlegge oppfølgingsinnleggelser etter bosetting ga en helt nødvendig trygghet. For pasientene i prosjektet var overgangstida mellom sykehus og bolig gjerne fra noen uker og helt opptil tre måneder for de sykeste og mest belastede pasientene. Overgangstida måtte tilpasses hver enkelt.

Det var også viktig at psykologen eller en annen behandlingsansvarlig fulgte opp med støttesamtaler til pasienten og veiledning til personalet i boligen. Planlagte veiledningssamtaler og en åpen mulighet for ansatte til å ringe for å få råd når det føltes nødvendig var også viktige suksesskriterier.

- Både faglig og strategisk samarbeid er viktig i denne prosessen. Begge deler klarte TEDD å ta vare på, understreker Bybo-lederen.

Også de sykeste trenger et hjem

Ifølge sluttrapporten viser prosjektets erfaringer at nettopp for de som aller mest trenger samhandling har det vært vanskeligst å få på plass gode boligløsninger. Disse pasientene har psykoselidelser, alvorlige somatiske tilstander og periodevis svært skadelig rusmiddelmisbruk. Tilbudet denne ganske lille gruppa trenger av tilsyn og omsorg minner om de nå nedlagte psykiatriske sykehjemmene, sier Nybø.

- Mener dere at denne type institusjon bør tilbake? 

- Jeg tror pendelen må noe tilbake. Sånn det er nå, bosetter vi nok noen til forkommenhet. Det innebærer veldig mye ansvar å bo, og i en vanlig bolig er det vanskelig å fylle på med tilstrekkelig hjelp og omsorg for dem som trenger det aller mest.

Hun mener stor bredde på boligområdet må til – der også den lille gruppa som trenger noe litt mer institusjonslignende får oppleve å ha et hjem.

- Slike tilbud finnes både innen HVPU og eldreomsorgen, og kunne etableres også på vårt felt. Vi skulle gjerne hatt mulighet til å eksperimentere mer med bosetting for de med stort omsorgsbehov. Men da trenger vi en sengepost med en tilsvarende mulighet for utrednings- og behandlingssopplegg og for reinnleggelse som TEDD hadde.

Oppleves som svik

Akkurat nå er det ikke å bosette flere med denne type behov Bybo strever mest med. I første omgang gjelder det å rydde opp rundt pasientene de har bosatt, i samarbeid med TEDD.

- Vi må få på plass nye relasjoner rundt dem og ny trygghet. Vi sitter faktisk med ansvaret, og kan ikke hive dem ut sjøl om TEDD er lagt ned. Nedlegginga er et svik både mot dem og mot oss.

Nybø kan ikke forstå at Diakonhjemmet har gjort nok for å redde TEDD.

- Ja, de måtte spare 40 millioner, men at de valgte å ta inn nesten alle disse millionene ved å legge ned én hel avdeling med alle de 12 sengeplassene, må handle om noe annet enn penger. TEDD var det eneste tilbudet av sitt slag i Oslo, om ikke i hele Norge. Fagmiljøet der er nå oppløst. Det ble en mystisk prosess som bærer preg av intense brytninger, så lukka at den ikke har vært mulig å gripe. Prosessen har vært prega av hemmelighold og avventing – og en utøvelse av makt som har gjort alle passive. Vi var nære samarbeidspartnere og opplevde plutselig å være fanga i et spill.

God ide med områdefunksjon

Nybø synes det er trist at denne type prosesser blir prega av maktesløshet og ikke av faglig diskusjon om hvilke pasientgrupper og behandlingsopplegg som må prioriteres.

- Jeg synes rett og slett ledelsen ved Diakonhjemmet har sluppet alt for billig unna dette!

Bybo-lederen er positiv til den utredninga av områdefunksjon som nå er i gang. Gjennom prosjektet så de at det var spesielt vanskelig å få boliger i Oslo vest, som er den sykehussektoren Diakonhjemmet har ansvaret for. Boliger her oppfyller sjelden myndighetenes krav til et rimelig prisnivå. Når pasienten må flytte til en annen bydel vil det kjente tjenesteapparatet falle bort, et nytt må etableres, og pasientene blir utsatt for ytterligere belastninger.

Situasjonen vil kunne endre seg dersom man får etablert en sengepost med områdefunksjon for hele Oslo, påpeker Nybø. Da vil sykehuset som har områdefunksjon kunne utrede, behandle og bidra til bosetting av pasienter i hele Oslo, og fortsatt ha tjenesteansvar for dem.

- Hvis en spesialisert sengepost med områdefunksjon bygger på de erfaringene som er gjort på TEDD, kan det bli kjempebra. Men det er viktig at faglige uenigheter og faglige veivalg blir avklart før de går i gang med denne utredninga, avslutter Bybo-leder Marit Nybø.

Les mer:
Rapporten Min bolig, mitt hjem

Larsen, G., & Berge, T. (2011). Døgnbehandling ved dobbeltdiagnose. Tidsskrift for den norske legeforening

Innlegg i Fontene: (artikkel på side 51)

  - Varig bolig bør være en rettighet!

TEDD legges ned mens tilsvarende tilbud utredes

Faktaboks: