Schizofreni alene gir liten voldsrisiko
Mennesker med schizofreni og høyt forbruk av rusmidler får store oppslag i media når de begår alvorlige lovbrudd. Uten rusmidlene er gruppen ikke så mye farligere enn folk flest, ifølge en svensk undersøkelse.
Hos «normalbefolkningen» i Sverige begår to til fire prosent lovbrudd generelt. For alvorlige kriminelle handlinger er antallet færre.
Sykdommen avtar
Dersom en person har schizofreni og samtidig misbruker rusmidler har vedkommende 4,4 ganger så høy risiko som andre for alvorlige lovbrudd. Dette gjelder frem til pasientene er midt i tjueårene. Fra da av går risikoen for lovbrudd ned.
Nedgangen skyldes trolig mindre intens sykdom, og at behandlingen da har begynt å få effekt for alvor, tror Mats Fridell, professor i klinisk psykologi ved Lunds universitet i Sverige.
Mennesker med schizofreni som ikke misbruker rusmidler har 20 prosent økt risiko for lovbrudd i forhold til «normalbefolkningen».
Sjekket 324 0000 dommer
- Schizofrene uten misbruk av rusmidler har altså ubetydelig økt risiko for å begå alvorlige lovbrudd. Men når det en sjelden gang skjer, så er bildet i massemedia entydig: De er farlige. Og ved rusmisbruk i tillegg er de ekstra farlige, sier Fridell.
Drøyt hvert femte drap i Sverige begås av personer som har vært innlagt for schizofreni eller en annen for psykisk lidelse, viser en studie av 324 000 voldsforbrytelser.
Få begår forbrytelser
En stor andel forbrytelser begås av mennesker som har fått psykiatrisk behandling.
- På den andre siden må man ha klart for seg at de fleste psykiatriske pasienter ikke begår noen forbrytelser, sier Martin Grann, sjef for senter for voldsforebyggelse ved Karolinska Institutet, til avisa Dagens Nyheter.
I den aktuelle studien er et register over psykiatrisk behandling blitt sammenlignet med statistikk over forbrytelser i årene 1998 til 2000. Resultatet viser at personer som er blitt innlagt for schizofreni og andre psykoser står for seks prosent av voldsforbrytelsene. Når det gjelder drap, er andelen 22 prosent for samme gruppe.
Vil ha vekk vanetenkning
Diagnosen til disse pasientene krever et annet sett med metoder og tilnærming, enn hos mennesker med andre problemer innen rus og psykiatri.
- Men vi må bort fra at alle dobbeltdiagnosepasienter er vanskelig å hjelpe. I en svensk undersøkelse med 55 pasienter med samtidig ruslidelse og psykiske lidelse, var det kun åtte av pasientene som de ansatte beskrev som særlig utfordrende å hjelpe, sier Fridell.