Nasjonalt

  • — Grip fatt i følelser av svik eller skuffelse når behandling med medisiner ikke går som forventet,oppfordrer to eksperter på ROP-behandling. De gir fem råd for å bedre kommunikasjonen mellom lege og pasient, når pasienten har en ROP-lidelse og bruker medisiner.

  • Kunnskap om ruslidelse og psykisk lidelse (ROP) gikk i juni ut over tv-skjermene på venterom ved 500 legekontorer over hele landet. Målet var å gjøre pasienter og pårørende bedre kjent med den nye ROP-retningslinjen.

  • ROP-ansatte i Tromsø roser den nye retningslinjen. Men de mener den har en klar svakhet: Kommunene slipper unna ansvar.

  • Rus- og spesialpsykiatrisk klinikk i Tromsø mener første- og andrelinjetjeneste i for liten grad tenker integrert og langsiktig behandling. Resultatet er for få henvisninger til klinikken.

  • Et nytt nasjonalt senter skal oppsummere, kvalitetssikre og formidle kunnskap og erfaring fra ROP-feltet. Tjenesten kommer 14. november.

  • Ved Bergensklinikkene er fysisk trening en egen terapeutisk behandligsmåte på linje med for eksempel samtaleterapi. Andre institusjoner bruker trening kun som fritidsaktivitet for pasienter og ikke som behandling.

  • ROP-retningslinjen betyr at ansatte og etater må samarbeide bedre om brukerne. Les om hvordan de gjør det i Østfold.

  • Ni av ti med alvorlige psykiske lidelser er ikke i arbeid. De fleste ønsker likevel fast jobb. I Stavanger gjør de noe med det.

  • I Setesdal haltet hjelpen til pasienter med ruslidelser, i alle de fire småkommunene. Så fant de ut hvordan de kunne lykkes.

  • Du skal ikke irritere deg over pasienten. Likevel skjer det. Hva gjør du da?

  • I små kommuner kan lovverk, retningslinjer og krav til riktig ROP-behandling bli vanskelig å følge opp. Seks hedmarkskommuner går derforsammen om oppsøkende arbeid blant rusmisbrukere og unge i faresonen.

  • To av tre norske stoffbrukere som fikk behandling for sitt rusproblem i 70-årene hadde kronisk hepatitt C. Leversykdommen henger tydelig sammen med økt dødelighet hos pasientene etterhvert som de blir eldre.

  • En svensk undersøkelse av stoffmisbrukere konkluderer med at pasienter som brukte opiater og beroligende piller hadde høyest risiko for å dø. Nest høyest var risikoen for pasienter med angst eller depresjon.

  • Forskning på psykiatritilbudet i kommunene er lite samordnet og målrettet. Det kommer fram i den første kartleggingen av forskning på psykisk helsearbeid i Norge.

  • Ett år på en rusinstitusjon kan koste to millioner kroner. Psykiater Arild Schillinger vil at ti prosent av beløpet settes av til ettervern.

  • Den nye utgaven av diagnosesystemet DSM løser ikke alle problemer: Behandlere som vurderer om psykiske lidelser er uavhengige av eller utløste av rusmiddelbruk møter fortsatt en stor utfordring, mener internasjonale eksperter.

  • Diagnosemanualene DSM-IV og ICD-10 står overfor omfattende endringer. Les om hvilke forandringer som er på vei, og hva det betyr for deg som behandler.

  • Legg merke til metaforene og gjør språkobservasjoner i akutte kriser. Slik kan du lettere forstå og undersøke hva som ligger bak overdoser. Det mener førsteamanuensis Stian Biong.

  • RIO-leder Lene Eikenes opplever at brukermedvirkning kan være en floskel og spør seg om RIOs arbeid egentlig hjelper.

  • Den nye retningslinjen for ROP-behandling anbefaler at rusbruk skal kartlegges. Et nytt nettsted viser deg hvordan.