Slik fanger Bærum og Fet opp utsatte barn

- Prosjektet vårt handler om å lage gode systemer som fanger opp utsatte barn - for eksempel barn som er pårørende til foreldre med psykiske lidelser eller har rusproblemer. Det krever godt tverrfaglig samarbeid, sier Åse Marit Moe.

Moe er koordinator og prosjektleder i Fet kommune. Med prosjektet ”Handlingsplan tverrfaglig samarbeid retta mot barn og unge” deltok Fet i det større prosjektet ”Sammen for barn og unge – bedre samordning av tjenester til utsatte barn og unge” Et treårig samarbeidsprosjekt mellom Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS) og Barne-, likestillings-, og inkluderingsdepartementet (BLD) der 15 kommuner ble plukka ut til å delta. Nova kom nylig med en evalueringsrapport fra prosjektet. ( Se egen sak)

Hva er samarbeid?

- De største utfordringene vi hadde sammenfaller med de utfordringene som blir beskrevet i rapporten fra Nova: å utvikle hensiktsmessige rutiner for tverrfaglig samarbeid, og å oppnå en felles forståelse for hva som er samarbeid, forteller Moe.

Kommunen hadde rutiner for tverrfaglig samarbeid fra før, men opplevde at de ble praktisert veldig ulikt. Å få alle de samarbeidende tjenestene til å være med og evaluere hvordan de opplevde effekten av samarbeidet, ble derfor helt nødvendig.

- Alle samarbeidende enheter og fagpersoner ble spurt og hørt. Det tok tid, men å utvikle og forbedre rutiner er en prosess vi må bruke tid på, sier prosjektlederen.

Å utvikle en felles forståelse for hva samarbeid er pekte seg også ut som et forbedringsområde. Moe tok kontakt med Høgskolen i Oslo og Akershus og ba om opplæring i samhandling og relasjonsledelse. Høgskolen skreddersydde et opplegg for 80 ansatte fra skoler, barnehager, barneverntjenesten, helsestasjonen og PPT – ei grunnutdanning på tre kursdager over tre måneder. Fra november 2011 får 40 ansatte mulighet til å ta en påbyggingsdel i coaching og relasjonsledelse.

Økt engasjement

- At de ansatte blir gode til å lede samhandlingsprosesser og til å skape tillit og gode relasjoner, vil forhåpentlig føre til at barna og foreldrene vi jobber med opplever å bli sett, hørt og ivaretatt på en god måte, sier den engasjerte prosjektlederen.

Hun har brukt mye tid på å oppfylle løftet. Nå ser hun fruktene: Opplæringa har skapt økt energi og engasjement. Strukturene og rammene for samarbeidet blir utvikla parallelt med at de ansatte øker kompetansen, som gjennom opplæringa også har blitt bedre kjent med hverandre. Terskelen har blitt lavere for å ta kontakt med andre faggrupper ved bekymring for et barn eller en familie. Dette gjelder både i og utenfor de etablerte samarbeidsarenaene.

Ruller videre

Det er også viktig at det er en koordinator som holder i prosessene. I Fet var Moe allerede på plass som koordinator før de kom inn i det store prosjektet, og hun ble prosjektleder også for det. Stillinga vil bestå, og det vil det være behov for, for i Fet ruller prosjektet videre: Til høsten skal de implementere nye skriftlige rutiner for det tverrfaglige, og en rutinehåndbok skal ut i alle enhetene. 17 tverrfaglige team skal iverksette like rutiner for hvordan organisere og praktisere samarbeidet og hvordan følge opp barn og familier.

- Vi har masse gode planer og mye energi, understreker Åse Marit Moe.

Psykisk helsehjelp til barnevernsbarn

Bærum kommune er blant de kommunene som deltar i KS/BLD-prosjektet med et mer spissa prosjekt. Deres prosjekt ”Implementering av samhandling mellom BUP og BVTJ” handler, som tittelen forteller, spesifikt om samarbeidet mellom Bup (barne- og ungdomspsykiatrisk tjeneste) og barnevernstjenesten.

- Målet med prosjektet var at barnevernsbarn skulle få psykisk helsehjelp, forteller barnevernsleder Elisabeth Strøm.

I 2006 starta kommunen opp prosjektene ”Innføring i Nettverksarbeid” i barneverntjenesten og ”Familien i sentrum” i Bup. Erfaringene de gjorde ønsket de å videreføre i et prosjekt inn i begge organisasjonene. Dermed søkte de om å få være med i ”Sammen for barn og unge” da det ble utlyst i 2009.

- Utfordringa vår var hvordan gjøre det naturlig at Bup og barnevern samhandlet godt, forteller Strøm.

Nettverksmøter som metode

”Nettverksmøter” kaller de metoden de har utvikla gjennom prosjektet for å få til denne samhandlinga. Og det begynner med et oppstartsmøte.

- Når vi får inn en bekymringsmelding blir klienten og foresatte innkalt til samtale rundt meldinga. I innkallingsbrevet får de en brosjyre som informerer om saksgangen i barneverntjenesten. Der står det også hva et oppstartsmøte er. Ønsker de denne undersøkelsesmetoden, inviterer vi til møte, fortsetter Strøm.

Vanligvis innhenter barnevernet opplysninger skriftlig. Oppstartsmøtene derimot innebærer at alle opplysninger blir henta inn muntlig fra alle som kan bidra – så alle hører. Og det er mange som blir invitert til møtet: Barnet/ungdommen, foreldrene og støttepersoner - så mange som familien ønsker å ha med. Fra det offentlige er sjølsagt barnevernet med, men også helsesøster, lærere, Bup og andre instanser som er relevante for barnet.

- Dette gir god mulighet for videre samarbeid og en felles forståelse av situasjonen. Med alle relevante parter inne får vi belyst saken grundig, noe som gir et godt utgangspunkt for å gi riktig tilbud eller tiltak. Og ikke minst: alle involverte gir og får informasjon om barnets livssituasjon, påpeker Strøm.

Barnevernsmøte i full ”offentlighet”

Når alle opplysningene har kommet fram vil deltakere fra barneverntjenesten ha et ”møte i møtet”. Der drøfter de saken mens de andre deltakerne hører på. Alle deltakerne i oppstartsmøtet kan kommentere barneverntjenestens vurdering etter ”møte i møtet”.

Om møtet konkluderer med tiltak i barneverntjenesten er nettverksmøter et av tiltakene barnverntjenesten kan tilby. Nettverksmøtene blir avtalt på oppstartsmøte, og avhengig av sakens karakter holder de ett og flere nettverksmøter i året. De samme personene deltar, og prosessen fortsetter. ”Hva har skjedd siden sist?” er hovedtemaet.

Snakker med – ikke om

- Vi har fått mange tilbakemeldinger fra klienter som synes disse møtene er bra. De får god kontroll over hva som skal gjøres og hva ulike folk og instanser mener. Og de får medvirke aktivt i prosessen, sier Strøm.

Nettverksmøtene er mer prosessorienterte enn ansvarsgruppemøtene og Strøm forteller at de på nettverksmøtene bruker betydelig mer tid enn det som er vanlig på ansvarsgruppemøtene. Men å få så mange mennesker til å sette av tre timer samtidig, er ikke enkelt. Sjøl er barnevernslederen overbevist om at denne tiltaksformen ikke tar mer tid enn den vanlige måten å gjøre det på der alle bruker uendelig mye, og fragmentert, tid til ”å snakke om”. Med nettverksmodellen blir all tida brukt konsentrert, til ”å snakke med”.

- Den aller største suksessfaktoren for et godt samarbeid er åpenhet, det å være sammen og være på lik linje, sier Strøm.

Hun gløder for nettverksmodellen. Der er suksessfaktorene tilstede.

Les mer:

Ansatte som kjenner hverandre samarbeider best
Nova-rapporten
Artikler fra alle deltakerkommunene  på KSs nettside
Nær fire av ti barn er pårørende
Brosjyrer fra Bærum kommune